For en tid siden så oppfattet jeg at "alle" strikket på en genser de kalte Dorthe- eller Skappelgenseren. Javel, tenkte jeg, og besluttet at den skal jeg IKKE strikke. Hadde ikke sett genseren, men det ga jeg blanke i. Vil ikke ha noe "alle" andre har. *sta*
Vel, pågående strikkeprosjekt nærmet seg slutten og jeg stakk innom garnbutikken for å se om jeg fant litt inspirasjon. Og der, rett innom døra hang en fin genser som jeg bare måtte ha. Så jo enkel og grei ut, så fint å ha å pusle med.
Får tak i betjening og jeg peker på den utvalgte genseren og sier at jeg skal ha oppskrift og garn til den. Damen plukker ivrig i vei, og så er det tid for å betale.
Og det er der i kassen, mens damen pakker garn og oppskrift i posen, at hun så fint sier: "ja, den ble mektig populær denne Dorthe-genseren".
Øøøh, er det denne det ja...? (pokker)
Velvel, jeg hadde jo sagt jeg skulle ha, og beløpet var slått inn på kassen, så jeg kunne jo ikke trekke meg. Jeg er nå den lykkelige eier av en Dorthe-genser :D
Innimellom strikkingen av denne, så kom tenåringen min med et ønske her: Hun ville ha Selbuvotter. Ikke hver dag hun ønsker noe hjemmestrikket, så jeg måtte jo bare gå løs på det også.